Home

Av Gerard Oord.

Da Jesus vandret på jorden var han svært begrenset. Han hadde for eksempel bare to armer og ben. Han kunne ikke samtidig være i Jerusalem og Nasaret. Han var som et menneske og underlagt dets begrensninger. Jesus gjorde veldig mye godt, men det var ikke mer enn et menneske kunne klare. Paulus sier i Gal. 2, 20: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg». Det var et vitnesbyrd han gav om seg selv, som vi må se litt nærmere på.

 Hos Paulus hadde det skjedd en dyptgripende forandring. Hans eget «jeg» var blitt skiftet ut med det nye «jeg» i Kristus. Det var storartet. Dette er kanskje det største under som kan skje med et menneske. Under gjenfødelsen blir det gamle jeg´ et skiftet ut med et nytt jeg. Men nå kan det tragiske skje at det nye jeg´ et dør. Dermed kan det bli slik at en heller burde si: Kristus er død i meg. Han var levende i meg, men det er slutt på det.

Jesus vil gjerne leve sitt liv om igjen i oss. Ved at vi får hans Ånd, hans sinn og hans hjerte, så får han makt over oss. Det er han som begynner å styre oss. Istedenfor at vi blir holdt på plass av alle slags bud og forskrifter som skal regulere vår ytre adferd, blir vi styrt innen-ifra. Det er mange kristne som blir styrt utenfra. De er opptatt av hva andre gjør eller ikke gjør. Da blir det vanskelig å få del i en åndelig vekst. La oss si at det er 1000 mennesker som fullstendig har gitt seg til Jesus, da får Jesus plutselig 2000 armer og 2000 ben. Det er jo enormt. Da er han 1000 forskjellige steder på en gang. Tenk hvor mye godt han da får gjort. Mye mer enn da han var alene på jorden.

Men det tragiske er at det ikke bare er Jesus som gjerne vil leve gjennom oss. Vi kan peke på utallige eksempler hvor det er strenge fedre eller mødre som lever i det enkelte Guds barn. Selv lenge etter at en streng far eller mor er død, kan de fortsatt leve mange år i sine barns liv. Kanskje en dominerende leder eller eldstebroder lever i den enkelte troende. Kanskje det er en lære eller en kultur som lever i den enkelte, det er den som styrer en og så forveksler man det med at Kristus lever. Det ligger nær til. Paulus gjorde seg fri fra alle for å kunne være alles tjener. Noen vil gjerne legge seg inn under andres vilje, men det fritar ikke fra et personlig ansvar. Andre igjen vil legge andre under sin vilje. Da er det viktig at en forsvarer sin frihet. Kristus kan ikke leve i oss hvis han ikke får hele makten over oss. La oss gi ham den! Da blir vi Jesu armer og ben.

Første gang publisert i nr. 1/2002.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s