Home

FEM MØTER fra nyttårsstevne 2001-02 er referert.

Guds fulle rustning
Første møte søndag 30. desember 2001 kl. 12.15.
Fra dette møtet er gjengitt 11 innlegg.

Ta rustningen på!
Ja, det er herlig å komme sammen igjen, å bli oppbygget på vår høyhellige tro, å få høre Guds rene, klare ord ifra brødre og søstre som har gitt sitt hjerte helt til Jesus Kristus. Jeg priser Gud for at jeg kan få stå her.

Det er mye formaninger, og dem er vi glad i. Det er så trygt med formaninger, både til å glede oss og fryde oss og å avlegge alt som tynger osv. Det er det vi lever av og lever i. Vi må leve mer og mer i Guds ord, tro på det og erfare hvor sant og godt og velsignet det er å leve etter Guds ord.

Paulus var virkelig en mann som kunne forkynne Guds ord. Vi leser i Ef 6:13: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» Det skal være resultatet av våre prøver: Vi skal stå etter å ha overvunnet alt det som vil ødelegge oss, som vil skape splid og uro osv.

V. 14-16: «Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. 15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. 16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.» Dette var noe han hadde opplevd selv og kunne formane til av hele sitt hjerte.

V. 17-19: «Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkalelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige, 19 og be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet». Ja, disse versene kan vi lese hver morgen om vi vil, og væpne oss og styrke oss.

V. 14b: «Rettferdighetens brynje»: Det er noe for ungdommen. En brynje er noe som vikingene bl. a. hadde over brystet og magen, jernringer som var festet i hverandre slik at det ikke kom noe igjennom. Det nyttet ikke for en pil eller et spyd å komme gjennom der. Det var en veldig beskyttelse.
Først og fremst må vi omvende oss og bli rettferdiggjort ved Jesu Kristi veldige nåde og barmhjertighet. Det er det første betingelsen for alle mennesker: Ta imot frelsen i Jesus Kristus, slik at Satan ikke har noe mer han skulle ha sagt i vårt liv. Jesus har renset oss for all synd vi har gjort. Når vi mottar denne frelsen, er vi klar til kamp.

Skal brynjen være tett, må du gjøre opp det du vet du har gjort galt, ydmyke deg og gjøre som Jesus sier, ikke holde noe tilbake verken for Gud eller for mennesker. Gjør man ikke dette ordentlig, slik Jesus minner oss om i vårt hjerte, kommer vi feil ut. Derfor er dette det klare budskapet til alle mennesker: Å virkelig komme slik til Jesus Kristus, vår Frelser.

Så begynner løpet, arbeidet som Den Hellige Ånd så veldig gjerne vil sette i gang i oss. Da har du det altså slik at den brynjen fanger opp alt ondt fra Satan. Han sender gloende piler mot oss (v. 16).

Dette er veldig interessant. V. 17-18: «Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. …» Vi trenger Guds krefter og hjelp og lys på vår vei.

Jeg vil oppmuntre alle unge til å ta det nøye med slikt som dere kjenner at dere bør gjøre. Få bort alt som er gammelt. Be både Gud og mennesker om tilgivelse. Det er betingelsen for at det skal gå godt for oss. Så går det framover. Så ber vi i Ånden og tar det som Paulus formaner oss til.
Overfor vår tids våpen nytter det ikke så mye med brynje. Men bildet er veldig godt.

Vi kan oppgløde hverandre til å ta det nøye. La ikke det du gruer for hindre deg og ødelegge livet for deg. Vær tro mot Åndens virkninger i ditt hjerte. Så vil Guds velsignelse strømme over deg resten av livet.
Det er ingen fare med å gi seg helt til Gud. Du kan tenke så mye om hvordan livet vil gå når du blir kristen. Men hør ikke på slike dumme tanker.

Rent hjerte
Det er godt å betale det en skylder og gjøre opp for seg.
Det vi hørte, passet veldig godt med noe jeg hadde tenkt å lese opp. Jeg har det fra en artikkel i en avis. Jeg kan skal lese opp et utdrag her:

«Hvordan kan jeg få være til størst mulig velsignelse for mine medmennesker i dette året? Det ringer et Herrens ord for mine ører: Rens eder, I som bærer Herrens kar. Jes 52:11: «Bryt opp, bryt opp! Dra ut derfra! Rør ikke ved noe urent! Dra ut derfra! Rens dere, dere som bærer Herrens kar!» Mange Guds arbeidere er blitt urene i tanke, sinnelag, i ånd, i følelser, i tale og handling. Uren ved misunnelse, ondskap og sladder – man taler ondt om sine medtjenere. Pakker du kofferten for å reise [som forkynner] med et slikt sinn?» [Kanskje man kan ha noe agg, noe urent mot en broder eller søster. Da går det ikke.]

Vi hørte her om rettferdighetens brynje. Vi husker at en konge i Bibelen hadde en brynje. Men en fiende sendte en pil på måfå [1Kong 22:34]. Det rammet et hull i rustningen, og mannen ble drept. Hvordan er det med oss? Har vi noe ondt i vår tanke? Noe selvisk? Det var en åpning i rustningen som kongen ikke hadde regnet med. Det var ikke tilfeldigheter at det gikk galt. Gud styrte det. Derfor er det godt med den formaningen vi hørte til å begynne med.

Vi arbeider i Guds rike. Vi har vel ikke en «koffert» med oss med gammel surdeig og onde tanker? Man vender seg kanskje bort når man ser en man ikke liker. Det er vel ikke slik med deg?

«Finner vi så noe urent, må vi la kofferten og møtet være til vi har renset oss, ellers får vi ikke et godt år,» stod det i artikkelen. Den var skrevet i 1907.
Julebudskapet vi har hørt, lest om og sunget om er et budskap om fred. Det kommer til å synges helt til Jesus kommer, dette englenes budskap om fred på jorden, helt til Jesus kommer og oppretter fredsriket. Nå lyder budskapet til det enkelte hjertet. Det er der det først og fremst må bli fred. Da er det ingenting som uroer.

Det ble bedt her at det ikke må være noe ondt mellom oss og Gud, noe jeg vil gjemme på, noe selvisk. På engelsk står uttrykket «selfish ambition»: Selviske ambisjoner i vårt arbeide [Gal 5:20, Fil 1:17, 2:3, Jak 3:14, 16]. Det må vi få bort, så det blir den freden Jesus kom med der inne, så vi kan møte hverandre med fred. Jesus har ikke kommet forgjeves. Det verket er skjedd i en rekke mennesker, dette fredens budskap.

Deler av Ef 6 er oppfylt i hjertene. Så har vi veien og kampen videre, troens kamp. Ja, lovet og priset være Gud. Jeg er Gud inderlig takknemlig for det som er skjedd i hjertet mitt gjennom årene.

Med forstanden kan vi gripe mye. Det er en ting, og det skal absolutt ikke foraktes. Men vi trenger å pleie hjertet, så det kan stå i forbindelse med Faderen og Sønnen.

Vi kan ikke bringe orden i verden ved hevn og gjengjeldelse. Jeg vil ikke tale nedsettende om det som gjøres på det feltet [av politikere]. Men i vårt hjerte må julens budskap få gjøre sin gjerning. Blir det fred der, blir det fred hva oss angår. Så blir det fred i menigheten hva deg og meg angår. Så blir det fred i samfunnet hva oss angår.

Det er ikke lett å skape fred når noen har selviske ambisjoner. Det kan snike seg inn blant oss også. Men når vi kommer inn i rensningen av hjertet, blir det borte. Tenk hvor herlig at vi kan komme sammen som vi gjør, ta hverandre i hånden og ønske hverandre inderlig godt av hele sitt hjerte. Ingenting som ligger bak.

Det blir ikke fred i verden fordi det ikke er fred i hjertene. Men når Jesus kommer, skal fredsriket opprettes på verdensbasis.
La oss få en tid uten selviske ambisjoner, posisjonstrang og alt det rasket. Amen.

Stadig omvendelse
Det grep mitt hjerte kolossalt, det vi hørte, om denne kofferten vi skal ha med oss. Det er sinnet vårt. Tenk å ha et sinn som er helt rent.
I den forbindelsen har et skriftsted talt veldig til mitt hjerte. – For en herlighet at vi får lov til å høre noe slikt.

2Tim 3:8: «Som Jannes og Jambres stod Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen.» Vi vet at Jesus er troens begynner og fullender [Heb 12:2]. Han er innholdet i troen: Jesu liv og Jesu hjerte. Disse menneskene var fordervet i sitt sinn. Det sinnet holdt ikke mål i troen. Å, hvor mye kristen virksomhet av mennesker som ikke har sinnet rent. «Fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen», altså Jesu Kristi tro.

Våre sinn må stemme og måles av Jesu tro og liv. V. 9: «Men de skal ikke ha mer framgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte.» Tenk å stå imot Moses, mot sannheten, mot det som tales i renhet.

Vi trenger den stadige omvendelsen for å bevare sinnet vårt rent. Hver eneste dag, sier Wetterlund , må vi ta et oppgjør med hjertet. Hvis du ikke er ren, kjenner du at du er på avveier. Men bli ren, så har du ingenting å frykte. Da er Guds ord ditt hjertes ord. Alt som står i Bibelen, blir ditt liv, når det er kommet inn i hjertet, og ikke bare i forstanden.

Jeg tror at det skal bli slik for de unge som har begynt på denne veien. La oss gjøre denne daglige fornyelsen. Lovet og priset være Gud at vi har en forsamling hvor vi kan næres av renheten og godheten. Når det er renhet, må det lykkes for oss.

Vi trenger Guds ord
Vi fikk noen velsignede formaninger. Jeg for min del trenger dem. Jeg trenger alt Guds ord. Jeg tror vi har det slik alle sammen.

Vi hørte fra begynnelsen om Guds fulle rustning. Ef 6:10: «For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!» Trenger vi en slik formaning? Ja, vi gjør det, venner. Det stikk motsatte er slik det naturlige mennesket er: Veldig sterkt i seg selv. Vi kjenner nok til noen og enhver hvordan det fungerer i livet. Vi ser det både mennesker og land imellom. Men vi skulle bli sterke i Herren så vi. Hvordan blir vi det?

V. 13: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» Det arbeider vi for, hver enkelt. Når er den onde dag? Dagene kan være mer eller mindre onde. Men alle Satans anslag, alle hans brennende piler, er onde. Mange ganger kommer det med list, i forkledning. Det kan se ut som godt, men det er ondt. Tenk at vi skal stå i denne kampen og overvinne alt.

Vi hørte om begynnelsen på kristenlivet. Rom 5:8-9: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.» Denne frelsen skjer etter at vi er blitt rettferdiggjort. Hva peker Paulus på? Andre steder taler Ordet om Guds dom over menneskene som ikke har tatt imot Jesus Kristus som Herre. De som ikke har tatt imot Kristus, skal få Guds vrede over seg.

V. 10: «For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.» Tenk for en frelse Gud har åpenbart i Kristus. Etter at vi er blitt forlikt, skal vi bli helliggjort ved Jesu liv. Jesu liv blir vårt i større og større grad. Tenk å få del i et slikt liv! Til det trenger vi å ikle oss Guds fulle rustning. Dette er et trosspørsmål for den enkelte.

Jesus er troens begynner og fullender. Jesus spør om han finner troen på jorden når han kommer igjen [Luk 18:8]. Jesus ser etter den troen han kom med og gav sitt liv for.

Jeg takker Gud at han har åpenbart denne hemmeligheten for menigheten.
Jes 9:6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Fredsfyrste! Hvilket herredømme? Han ble ikke født på et slott, men gikk ned til dyrene, født i en stall, han som skapte himmelen og jorden. Herredømmet bestod i at han overvant all synd i sitt eget liv, og på korset overvant han hele mørkets velde. Alt ble stilt åpenlyst til skue på korset [Kol 2:15]. Der er hans herredømme. Og det kan vi få del i sammen med ham.

Det begynner i ditt og i mitt hjerte: Å få herredømme sammen med Kristus, fred i sitt hjerte sammen med Fredsfyrsten. Det er et kolossalt opphøyd liv. Jes 9:7: «Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» Tenk at vi kan få herredømme i vårt liv sammen med Kristus. Så skal vi siden få herredømme med ham over alt som er skapt. Det er et kolossalt kall!

La oss passe på at vi ikke har noe urent i denne kofferten som vi hørte om.

Fred i hjertet
Jeg vil prise Gud for evangeliet og for ordet vi fikk høre fra begynnelsen av. Det sier ja og amen i mitt hjerte. Det er hele min trang å ha et rent hjerte. Det står: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud» [Matt 5:8]. Skal jeg få åpenbarings ånd, må jeg ha et rent hjerte, og ha min sak i orden. Jeg priser Gud for at jeg har valgt det livet.
Vi hørte om fred. Det kan ikke bli fred i verden før det blir fred i hjertet. Det kan ikke bli fred i mine omgivelser før jeg kan stifte fred. Det er min trang å elske freden og elske de lovene som gjelder, f. eks. å underordne seg hverandre i Kristi frykt.

Sannheten gjør at vi blir skikket
Paulus skriver i filipperbrevet: Er det da noen trøst i Kristus? [Fil 2:1] Ja! Jeg har fått en veldig trøst. Han er veien, sannheten og livet. Sannheten forvandler et menneske som erkjenner den. Det er stort å ha del i det herlige livet. Men da må vi kjenne sannheten og benytte oss av den. Å gå gjennom livet med skjulte løgner og ting som ikke er oppgjort, er farlig. Men sannheten gjør at vi blir skikket for himlenes rike.
La oss ta det til vårt hjerte alle sammen så vi blir dannet til det himmelske bildet, å få Jesu skikkelige i våre liv.

Gjør opp dine saker!
Det vi hørte talte veldig til hjertet mitt. Dette har arbeidet lenge i mitt liv. Det har vært ting jeg har fått gjort opp, en etter en, og så blir hjertet renere og renere. Da kan en begynne på veien. Det som ikke er rent, må renses ut før man kan fortsette på veien. Å gjøre opp sine saker har vært avgjørende i mitt liv. Først da kan Gud begynne å gjøre sitt verk i mitt liv. Det er så farlig å ikke gjøre opp det Gud minner om. Drøyer vi, kan samvittigheten bli forherdet, så kjenner man ikke mer. Det er livsfarlig. Og så blir det mindre nøye med andre ting også. Det er viktig å gjøre saker opp med en gang når det er noe.

Jeg priser Gud for evangeliet. Et annet budskap hadde nok ikke talt så kraftig til hjertet. Dette vil jeg formane alle og meg selv til: Ha alltid et rent hjerte.

Fred og glede i Den Hellige Ånd
Det var en velsignet start på stevnet. Guds rike består jo ikke å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd [Rom 14:17] Det må vi personlig utføre. Jesus kan tilgi om jeg har tatt noe fra eller vært ond mot naboen. Men jeg må selv gå til naboen og gjøre opp. Guds sak er fred og glede i Den Hellige Ånd [Rom 14:17]. Det er Guds rike. Straks vi utfører rettferdigheten, kommer freden og gleden i Den Hellige Ånd. Det er veldig enkelt.
Jeg går ikke med noen baktanker, har ikke noen ambisjoner og noe slikt. Det har jeg avlagt. Tenk om alle hadde hatt den freden og gleden i Den Hellige Ånd.

Guds ord til frelse på alle måter
Det er veldig godt å komme på stevnet og høre Guds ord. Det er vi samlet her for, å høre Guds ord som er oss til frelse på alle måter. Rettferdighet har en stor kraft. Her får vi regnskapet lagt fram for oss. Gud vil at det skal stemme i vårt liv, slik som Skriften sier. Vi skal ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Når vi står i rettferdigheten, får vi kraft til å stå Satan imot. Det gjør godt i vårt hjerte når vi gjør rettferdighet.
Jeg vil inderlig takke og prise Gud for budskapet i dag.

Faren er å være blind og sløv
David var oppriktig og from i sin tid. Nå har vi fått del i bedre løfter og lover. Vi kan få Kristi sinn. Salme 19:8-11: «Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis. 9 Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det opplyser øynene. 10 Herrens frykt er ren, den varer til evig tid. Herrens lover er sanne, de er alle sammen rettferdige. 11 De er mer dyrebare enn gull, fint gull i mengde. De er søtere enn honning, ja, honning som drypper fra vokskakene.»

Han elsket disse lovene, grunnet på dem, forlystet seg i dem. Men han hadde sine feiltrinn, tross et slikt sinnelag. Faren var å være blind og sløv. Men så gjorde han opp sin sak med Gud og med mennesker, når det skal være.

V. 13: «Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!» Vi har hørt om rettferdighetens brynje, sannhetens belte, troens skjold osv. Hvem har alltid Guds fulle rustning på? Alltid rettferdig, sann, beredt til fred?

V. 14: «Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ikke herske over meg. Så blir jeg uklanderlig og uten skyld i store overtredelser.» Undersøkelser har vist at incest er uhyggelig vanlig blant mange kristne, og at mange kristne ungdommer har et seksualliv som er omtrent like syndig som andre ungdommer.

Det står om å våke og be og alltid bære Jesu død med oss i legemet [2Kor 4:10]. Jesu sinn fører alltid inn i hellighet, renhet og fromhet. Det er herlig å kjenne åndsfellesskapet med Davids trang. V. 15: «La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!»

Kjekkasen blir borte
Hvem har frykt over seg i den grad at vi våker og ber om tilgivelse for ubevisst synd? Da behandler vi våre medmennesker på en respektfull måte. Kjekkasen blir borte. Så lenge vi er i legemet, har vi ikke så mye å være kjekke av.

Vær en arbeider!
Andre møte søndag 30. desember 2001 kl. 16.00.
Fra dette møtet er gjengitt 9 innlegg.

Være en menneskefisker
Dette med å stå i rensningen er midt i blinken. Det ble så klart for meg en gang jeg snakket med en som håpet på noe jordisk. Jeg sa: «Vi må lære å be: Skje din vilje, Gud.» [Matt 6:10] Med den bønnen har vi tatt på oss den åndelige rustningen. Når jeg vil noe, kommer problemene. – Hvis jeg ikke har dette med meg i mitt hjerte, kan jeg bli skuffet.

Vi leste en julefortelling hjemme: Et ektepar mistet et barn til trollene. I stedet fikk de en trollunge. Og hvordan de behandlet trollungen, var avgjørende for hvordan trollene behandlet deres barn. Det øyeblikket de ofret sitt liv, forsvant trolldommen. Når jeg vil noe, kommer trolldommen og styggedommen. Også i menigheten kan det være «trolldom», styggedom. Det gjelder å komme til å ha et rent hjerte, hvor alle tankene blir dømt av Guds ord [Heb 4:12]. Derfor er det viktig å komme hit. Her blir våre selviske tanker dømt. Men det mister sin makt når vi kan be: «Skje din vilje, Herre. Jeg vil ikke søke noe for meg selv.» Når vi har den bønnen i våre hjerter, blir vi frie mennesker.

Allianser og kjødelige relasjoner er fryktelige farlig i en kristen menighet.
Salme 51:3-15: «Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! 4 Tvett meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! 5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer. 7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd. 8 Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp. 9 Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Tvett meg så jeg blir hvitere enn snø! 10 La meg høre fryd og glede, la de ben som du har sønderknust, fryde seg. 11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! 12 Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! 13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! 14 Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! 15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg.»

Dette med å rense seg selv har ikke bare et mål i seg selv. Det skal også føre til at syndere omvender seg (v. 15). Denne sammenhengen er nyttig å tenke på.

Vi må ikke bare tenke på vår egen helliggjørelse. Den må føre til et arbeid for andre.

Vi skal ha balanse. Vi skal ikke gi bort slik at vi ikke kan gjøre rettferdighet. Vi skal ikke være for strenge og for slappe i barneoppdragelsen. Vi kan glemme de ufrelste, slik at vi ikke gir videre det vi har fått. Mangler det, blir det på lang sikt stillestående vann. Vi koser oss med vår egen storfamilie. Det blir ikke så viktig med at «syndere skal omvende seg og lære dine veier å kjenne», som vi leste i v. 15.

Luk 14:12-23: «Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger eller rike naboer. For da vil de be deg igjen, og du får gjengjeld. 13 Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. 14 Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse. 15 Da en av dem som satt til bords sammen med ham, hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike! 16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han sin tjener for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. 18 Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 20 Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. 21 Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. 22 Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. 23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.» Gud vil gjerne ha en masse folk der.
V. 24-26: «For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid. 25 Mye folk vandret nå sammen med ham. Og han vendte seg og sa til dem: 26 Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.»

V. 26 må leses i sammenheng med det som står foran. Vi blir så opptatt med vår slekt at vi glemmer dem som er blinde, halte, bundet. Da blir det galt. Tar vi ikke dette med, kan vi stivne til. Men også i dette skal det være balanse. Det er galt å bli så opptatt av andre at man forsømmer sin egen frelse.
Luk 15:1-2: «Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. 2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!» Vi hører mye om Kristi legeme. Her ser vi at hans legeme, hans kropp, var sammen med syndere, som lengtet etter et godt budskap.

Det vi leste om det store gjestebudet, har ikke jeg gjort. Men jeg har vært inne på tanken.

V. 3-5: «Da fortalte han denne lignelsen til dem: 4 Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.» Slik kan du få glede i ditt liv.

V. 6-7: «Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. 7 Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.»
Gud er interessert i det ene mennesket, den ene sjelen, ikke de store flokkene som flokk betraktet. Det er så lett å være sammen med de nittini som man kjenner og trives med. Det er lett å være selvsentrert. Men da går man glipp av store velsignelser.

I v. 11-32 er det snakk om den fortapte sønnen, og den andre kunne ikke glede seg. Det handler å ha dette hjertelaget, denne balansen i vår virksomhet. Bli oppmerksom på andres nød og gi videre det du har fått. Da økes det i ditt liv.

«Jeg har så lite å gi,» sier du. Gir du, så får du [Luk 6:38] «Glem din egen nød og smerte, og tenn lys i håpløst hjerte,» synger vi.
Du får veldig god betaling. En skrev til meg: «Ved at dere har kommet til meg og forkynt Guds ord, har jeg funnet meningen med livet.» – Kanskje kommer de ikke inn i vår gruppe. Men vi kan bety noe for dem.
Paulus: Alt gjør jeg for evangeliets skyld.

David Livingstone hadde ikke talegaver. Han øvde seg i tale på gravlunden. Han ble til stor velsignelse for mange.

Menigheten skal være en matstasjon, som det er når de sykler fra Trondheim til Oslo. Menigheten skal ikke være statisk, men Jesu liv i virksomhet. Da møter vi motstand hos oss selv og andre.

Vi er livredde for å gjøre feil. Men gjør du ikke feil, kommer du aldri til å vokse. Men vi må erkjenne feilene og omvende oss fra dem.
Må Gud hjelpe oss til å finne den rette balansen i vårt liv.

Ikke bruk Ordet overfladisk
Et menneske setter sin frie vilje høyt. Derfor er det veldig vanskelig å omvende seg, for det er å oppgi sitt liv og la Kristus råde ved Den Hellige Ånd. Det er vanskelig, spesielt slik som tiden har utviklet seg.

Men det er mye vi ikke kan velge: Hvilket hjem vi fødes i, osv. Det er Gud som bestemmer det. Det gjelder også mange andre forhold ved livet.
Men det er også forhold jeg har innflytelse over, hvor jeg kan bruke min frie vilje. Med den kan du ødelegge deg selv, noe som gir en veldig dom.

Vi er samlet mange, og blir flere og flere. Det er godt å oppbygge seg til ikke å bruke Ordet overfladisk. I USA har man en lett omgang med superlativer. Men det er godt å ha en bakgrunn og mening i det man sier. Jeg er dypt takknemlig for å være i de oppriktiges forsamling.

Jesus advarer først og fremst ikke mot avgudsdyrkelse, utukt osv., men mot hykleri [Luk 12:1]. Det menneskene har hørt, tror de er deres liv. De har fått en viss kunnskap. Men de kan ikke bringe seg selv ut fra sin tilstand.
Vi hørte om å bli ren av hjertet. Jeg tenkte på Ef 6:10, som vi hørte: «For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!»

V. 11-12: «Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. 12 For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Og så kommer det om hvordan man skal ikle seg.

Det står at vår motstander er styrtet ned til jorden [Åp 12:9] og skal føre krig mot de hellige. Han trenger ikke krige mot verden, for de følger ham villig. Men de som har gitt seg til Jesus, står ham imot. Dem vil han knekke. Han bruker ofte mennesker i det spillet. Men jeg må kjenne hans ord, og i det daglige legge meg det på hjertet. Når jeg lever etter Guds ord, blir jeg sterk i Herren. Da blir jeg i stand til å stå imot de anslagene som kommer.

Slike anslag kommer hele tiden. Jeg må ikke tro at jeg har med mennesker å gjøre. De er ikke klart over at de blir brukt i den ondes tjeneste. Jeg skal kunne elske alle mennesker som de er.

Jes 53:12: «Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere – han som bar manges synd, og han bad for overtredere.» Vi kan ha det slik at vi ikke vet om noe uoppgjort eller noe vi har imot noen. Men det er ikke nok. Gjennom livet kan vi se sider ved oss selv som vi ikke har sett tidligere. Da må vi ikke forherde oss. Mange har hørt Guds røst, men har forherdet seg.

Gud ber for oss
Vi har ingen grunn til å være motløs og forsakt. Jesus lever og går i forbønn for oss. Han ber for oss, alle som sitter her. Han har makt i sine bønner.
Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er en Guds gave [Ef 2:8].

I stillheten kunne Gud tale
Det er gripende å høre. Vi trenger formaningene, som de vi hørte fra begynnelsen her. Det er veldig viktig hvis det skal bli noen framgang i livet.
Det er jo ikke godt blant oss hvis vi har sprengstoff i bagasjen.

Paulus satt i fengsel, i lenker i fangehullet, da han brakte fram det budskapet vi har hørt her i dag. Der i stillhet kunne Gud tale til hjertet hans.

Ef 4:1-3: «Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, 2 med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, 3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.»

Det er ingen selvfølge at ufredsætten er brakt i døden, at alt går i en skjønn forening og fungerer i skjønneste orden. Her tar Paulus fram disse formaningene om å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Det er så viktig. Skal det bli godt, må jeg legge merke til det.

Vi hørte at Jesus ble født i en stall. Det er godt å gi akt på det.

Vi må være rettferdige!
Vi hørte om rettferdighet, og om balanse mellom å arbeide på egen frelse og virke utover. Hvis dette budskapet virker skikkelig i meg, på min frelse, så går det ikke an uten at jeg går ut til mine medmennesker. Det hjertet flyter over med, det taler munnen. Vi hørte om «rettferdighet, fred og glede» [Rom 14:17].

Vi kan ikke flyte på det fedrene var før. En broder var bygningsarbeider. Han bygde sitt eget hus i mellomkrigstiden. Da tømte han lommene for spiker når han gikk hjem fra arbeidsplassen. Det skulle ikke stå en spiker i hans hus som hørte hans arbeidsgiver til. Men sammen med det fulgte fred og glede.

Esek 14:13-16: «Menneskesønn! Når et land synder mot meg og gjør seg skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og bryter i stykker brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både folk og fe av det, 14 og selv om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulle de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren Herren. 15 Om jeg lot ville dyr fare gjennom landet, og de gjorde det folketomt, og det ble til en ørken, så ingen kunne dra gjennom det på grunn av de ville dyrene, 16 da skulle, så sant jeg lever, sier Herren Herren, disse tre menn, om de var der, verken kunne berge sønner eller døtre. Bare de selv skulle bli berget, men landet skulle bli en ørken.»

Det har stått tydelig for meg: Vi kan nok kjenne dem som har gått foran. Jeg vil si til de unge: Stol ikke på at dine foreldre går på rettens stier. Du må selv gå veien.

Rettferdighet er mye mer enn penger. Vi hørte fra begynnelsen på dette møtet. Er jeg rettferdig og gir ære til dem som synes mindre ære verd? [1Kor 12:23] Hvordan er jeg i min omgang med de tilsynelatende ringeste?

Det står i en sang: «Kom, la oss rydde stener bort i fra den svakes sti, så også de frimodig frem kan vandre.» Mineryddere rydder bort miner. Tenk om vi kan rydde bort i stedet for å komme med pekefingeren.

Det står om Jesus: «La dette sinn være i dere som var i Jesus Kristus» [Fil 2:5]. Han tok en tjenerskikkelse, fornedret seg og ble lydig til korsets død.
Det er så lett å bruke dette med «rettferdighet» på andre. Må vi bli forsiktige med hva vi sier og gjør. At vi kan bringe håp der hvor håpet er forbi.

Takknemlig for Guds verk
Jeg er Gud takknemlig for det verket han gjør. Jeg har gledet meg mye til dette stevnet. Og mine forventninger er blitt oppfylt. Jeg har gledet meg til å se dere igjen. Jeg tenker ofte på dere.

Joh 13:34-35: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. 35 Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.»
1Pet 4:8: «Framfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder.»

Jeg er min frelser så takknemlig for alle de synder han har tilgitt meg, og alt han vil frelse meg fra i fremtiden.

Joh 4:10-18: «Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! 11 Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? 12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? 13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. 15 Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! 16 Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit. 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! 18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.» Da kunne Jesus ha begynt å tale imot denne kvinnen og gi henne et stikkende ord.

V. 19-20: «Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! 20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.» Jesus kom ikke med noen stikk. Han ville vise seg som den han var.

Mitt hjerte må bli rent
Jeg er takknemlig, som vi hørte her, for budskapet som vi hører, det ordet som kommer fram. Det har virkelig gått til mitt hjerte. Jeg er takknemlig for hver enkelt som jeg kjenner samfunn og broderskap med.
Vi skal ta på oss Guds fulle rustning, at det ikke er noe hull hvor en pil kan komme inn.

Ef 6:16-17: «Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. 17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.»
Mitt hjerte må bli rent og stengt for alle de brennende piler.

Guddomsstjernen
Jak 4:8: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» Mitt hjerte skal være rent hele tiden.

Jeg skal ikke bære på noe eget, noe som skal bygge opp min egen person, men omsorg, kjærlighet for andre. I julen har jeg tenkt på de to siste versene av Deilig er den himmel blå:

«Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen; vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne kommer vi til Jesus Krist.
Denne stjerne lys og mild, som kan aldri lede vill, er hans guddoms ord det klare, som han lot oss åpenbare, til å lyse for vår fot.»

Det guddomsordet, som vi hører på våre møter, det er stjernen som leder oss til Jesus Kristus. Skal vi vinne våre medmennesker, må den guddomsstjernen gjøre sin virkning i vårt liv. Da kan vi bli ledestjerner for barn, medbrødre, arbeidskolleger. De har ikke mange ledestjerner i dag, som fører til Jesus Kristus.

Jesus var tjener
Jeg vil kort ta opp igjen fra første møtet: Jes 9:6: «Herredømmet er på hans skuldre», ikke på våre. Hvor vant han det herredømmet? Som en tjener, blant toldere og syndere. Der vant han dette herredømmet. Han gikk ned som en tjener.
Hvor skrekkelig når mennesker mener om seg selv å ha dette herredømmet.

Fredens evangelium
Ungdomsmøte søndag 30. desember 2001 kl. 19.00.
Fra dette møtet er gjengitt 12 innlegg.

Ta imot fredens evangelium!
Det er blitt mer og mer klart for meg at hvis vi ikke kommer til Gud med våre liv, og ikke søker ham av hele vårt hjerte, og ikke har nød over vår tilstand, er vi i stor stor fare.

Det er avgjørende at vi kommer i forbindelse med ham som kan løse oss fra alt det som binder oss, også helt små ting. Så blir vi frie og glade.

Luk 2:9-11: «Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. 10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. 11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.» Det var pga. Guds barmhjertighet mot oss mennesker at det skjedde.

Menneskene levde i trelldom. Derfor forbarmet Gud seg over oss og lot en frelser føde. «Jeg forkynner dere en stor glede, som skal være for hele folket» – også oss. Det må bli til glede for oss, så vi møter ham og lærer ham å kjenne, hvilken makt han har til å utfri oss fra alt det som henger ved oss.

Det er veldig mange ting som stenger forbindelsen til ham. I en rund som er vi noen underlige skapninger. Av naturen vil vi helst gjøre det vi ikke får lov til. Tenk om vi kunne forstå den nød vi er i, og virkelig søke ham, slik at vi blir forløste, frie og glade.

Når vi hører Guds ord, skjer det vel ofte at det kommer frykt over oss. Men det står: «Frykt ikke.» Vi skal ikke frykte Gud, men elske ham. Han har all hjelp, alt sammen. Han vil gi oss av alt sitt eget. Han arver alt fra Gud og vil dele med oss.

Vi er veldig trege til å ta imot. Derfor er det viktig å begynne så tidlig som mulig: 16, 17, 18, 19 år. Det står i GT og i NT: «Søke ham av hele hjertet.» – Det er ikke noe vi kunne få ved siden av som er målbart sammenliknet med det han gir oss.

Det er viktig å gjøre opp status. Hva har jeg her i verden i forhold til evig liv, evig herlighet, arve alt med ham?

Ef 6:13-17: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. 15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. 16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. 17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. »

Det som veldig viktig for deg som er ung i troen å ta imot fredens evangelium (v. 15), så du ikke har ond samvittighet, plages av onde tanker, av lystene og av fristelse til det onde, men at du virkelig hører fredens evangelium. Det er ansvaret til oss voksne å forkynne fredens evangelium. Det kan skape fred i oss mennesker. Det kan forløse oss fra alt som hindrer forbindelsen til ham.
Det er veldig viktig å høre om evangeliet, det glade budskap. Jeg elsker å høre om ham som er død for oss, som er oppstått for vår skyld, og det livet vi kan få på grunn av det. Så kan vi virkelig bli kjent med ham. At vi virkelig blir kjent med fredens evangelium. Det vil jeg gjerne bidra til.

Av natur har vi lett for å dømme og fordømme mennesker. Det kan være at mennesket er sendt i min vei for at jeg skulle lære å elske. Det er min trang at det blir slik i meg. Det er virkelig noe å leve for, å lese om.

Vi må virkelig komme inn i et liv med ham, et liv som sprudler. Nå er vi her 13-20 år. Jeg er kommet i gang altfor sent. Ikke vent så lenge som jeg var før jeg ble grepet av ham som har makt til å frelse oss fra all synd.
Forfengelighet, vrede osv.: Han har makt til å frelse. Han har stor kjærlighet til og overbærenhet med oss.

Når vi vandrer i lyset, har vi fellesskap med hverandre. Jesu, hans sønns blod, renser oss fra all synd [1Joh 1:7] – den som ikke er bevisst, men pga. vår natur. Han renser oss hver dag fra dette. Dine venner, foreldre og søsken ser det, men han renser det. Og skulle du komme til å falle i fristelse, bevisst, så står det at han tilgir. Benytt deg av det hvis du fristes og faller. Du vil kjenne at du er fri til å fortsette løpet.
Begynn å søke Gud. Treng deg inn i bønn.

Takker Gud for godhet
Jeg takker Gud for all den godheten han har vist meg. Vi skal forstå den nød vi er i. Apg. 3:1-2: «Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. 2 Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldør som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse.»
Hva skjedde ca. 1 måned før dette skjedde? Jesus døde på korset. Mannen hadde ligget der mens Jesus gikk inn og ut. Jesus hadde kanskje gitt ham penger. Men Peter og Johannes hadde ikke penger.

V. 3-7: «Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, bad han om en almisse. 4 Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! 5 Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. 6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå! 7 Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler». Tenk om han hadde forstått å be Jesus om helbredelse.

Matt 14:27: «Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!» Det er så mye som skaper bølger: Ungdommens lyster, biler, ekteskap, det annet kjønn osv.

V. 28-31: «Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! 29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. 30 Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! 31 Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?» Hans tro ble svak. – Dette har jeg opplevd i det siste. Vi må kjempe der kampen er hårdest. Ber jeg om kraft til å gi 5 kroner, kan jeg få kraft. Men det krever ikke så mye.

Men er det noe som er virkelig vanskelig? Hva når vi synker ned? Straks griper han fatt og trekker oss opp.

Satan er kalt Mørkets fyrste. Der hvor det er lys, er Satan inne. Når jeg nevner synden eller lystene for Gud, mister Satan sin makt, det har jeg opplevet.

Gud blir mitt gull
«Eder er i dag en frelser født i Davids by. Han er Kristus, Herren.» [Luk 2:11].
Jeg har ofte tenkt at frelsen var for de andre.

Min tro er blitt styrket på dette stevnet. Det grep mitt hjerte hva som blir lest fra Salme 51:3-15: «Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet! 4 Tvett meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! 5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer. 7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd. 8 Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp. 9 Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Tvett meg så jeg blir hvitere enn snø! 10 La meg høre fryd og glede, la de ben som du har sønderknust, fryde seg. 11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! 12 Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! 13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! 14 Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! 15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg.» Dette er oppfylt da Jesus døde. Jeg takker ham av hele mitt hjerte at han ikke har tatt sin Hellige Ånd fra meg, men skjult sitt åsyn for mine synder. Jeg merket at han åpner døren på klem for den herligheten han har.

Job 22:24-25: «Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blant steinene i bekken! 25 Så skal Den Allmektige være ditt gull og være dynger av sølv for deg.» Han blir mer og mer mitt gull. Han så min synd.
Jeg vil takke for Ordets forkynnelse.

Vi skal likedannes med Kristus!
Jeg hørte nylig et dikt om en steinhogger som bearbeidet en steinkoloss til et vakkert verk. Tenk for en nåde den steinen har fått.

Nå har Gud utvalgt oss og alle han har utvalgt. Som mennesker er vi offer for syndefallet. Men han har utvalgt oss. Det er en veldig nåde. Han har utvalgt oss til å bli likedannet med sitt billede, det ypperste bildet vi kan tenke oss.
Titus-brevet er forholdsvis kort og oversiktig. En hilsen og en beskrivelse av hvordan eldste skal være. Tit 1:6, f. eks. Så følger praktiske formaninger.

Kap. 2: Mer handler om bildet vi skal dannes til og ligne. 2:11-14: «For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.»
Her ser vi inn i Guds arbeid for å skape sitt kunstverk i oss. Guds nåde opptukter oss. Så følger noe av det vi skal opptuktes til.

Kap. 3:1-2: «Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt, 2 ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.»

Til slutt grunnvollen og trøsten. V. 3: «For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre.» Det er slike mennesker som skal bearbeides, som har fått nåde.

V. 4-8: «Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, 5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, 6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7 for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på. 8 Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.»

Og så leser vi v. 14: «Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt.» Dette er vi frelst og utvalgt til.

Mange mennesker gjør gode gjerninger. Innsamlinger m.m. Noen gjør det for Gud, men mange har ikke sans for den indre frelsens og nådens arbeid.

Hjerteforhold til Gud
Jeg er glad for å være kristen. Jeg elsker det. Det er godt å kjenne Gud.
Når jeg bekjenner mine synder, er jeg rettferdig. Det går an å være trygg i Jesus og ha sin styrke i Gud. Gud er som en borg. Der er det trygt når fienden angriper.

Når vi leser i Bibelen, må vi ikke bare lese, men vi må søke Gud. Når vi ber, må vi ikke bare be, men søke Gud.
Når vi skal be, vet vi ikke hva si skal oppleve. Men vi får kanskje lys over noe. Dette blir sterkt for meg. Det er en opplevelse med Gud. Men det får vi ikke hvis vi ikke søker Gud. Vi har en levende Gud over oss, som er virkelig. Vi skal ikke bare jatte et kristenliv. Vi har med Gud å gjøre.

Han reiser oss opp når vi er nede. Vi kan ha ting som hindrer i kristenlivet. Men det trenger ikke å være noe hinder for Gud. Man leser ikke nok i Bibelen, er for kald i hjertet, ber ikke nok osv.
David imponerer meg. Han har et skikkelig hjerteforhold til Gud.
David gjorde ikke alltid det riktige. Men han elsket Gud av hele sitt hjerte. De visste også den gangen at Gud er nådig og barmhjertig.

1Krøn 21:13: «David sa til Gad: Jeg er i stor nød. Men la meg helst falle i Herrens hånd. For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.»

Samme hvilket hinder som er i livet, vil vi heller falle i Herrens hånd. Og uansett er et bedre å overlate seg i Guds hender enn å gå sin egen vei.
Nehemja bygde opp murene rundt Jerusalem. Neh 6:1-4: «Da nå Sanballat og Tobias og araberen Gesem og våre andre fiender fikk høre at jeg hadde bygd opp muren, og at det ikke mer fantes noen revne i den – enda jeg til den tid ikke hadde satt inn dører i portene – 2 da sendte Sanballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen! Men de tenkte å gjøre meg ondt. 3 Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Skulle jeg kanskje la arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og drog ned til dere? 4 Fire ganger sendte de det samme bud til meg, og jeg gav dem samme svar.» Det gjelder å gi det samme svaret hver gang når svaret er riktig, og ikke la seg påvirke.

V. 6-8: «I det stod det: Det går det rykte blant folkene, og Gasmu sier også at du og jødene tenker på å gjøre opprør. Derfor er det du bygger opp muren. Og etter det samme ryktet skal du være deres konge, 7 og du skal ha satt profeter til å utrope om deg i Jerusalem at du er konge i Juda. Nå vil dette ryktet komme kongen for øre. Så kom nå og la oss rådslå sammen! 8 Men jeg sendte bud til ham og svarte: Noe slikt som det du taler om, har ikke gått for seg, det er noe du selv har funnet på.» For et genialt svar å gi i fristelser. Det er noe å svare djevelen.

Jesus kan komme snart
Det står om å vokse i kjennskap til Gud. Jeg har tro på at Gud vil gi meg åpenbaring i mitt liv. Jeg har trang etter å være ett med Jesus.
Jesus kan komme snart. Jeg skal være rede, og kunne si: Kom, Herre Jesus, kom snart.

Stå etter å ha overvunnet alt
Vi har fått formaninger og vi har hørt om balansen, ikke gå for langt noen vei. Vi har hørt om å ikle oss Guds fulle rustning.
Hvem tar på seg en brynje? Det er en kriger. Har han på seg brynje, hjelm og skjold? Han har med sverdet, som er Guds ord.

Vi hørte om pila som ble skutt på måfå [1Kong 22:34, 2Krøn 18:33].
Vi skal også stå etter å ha overvunnet alt [Ef 6:13].
1Kor 10:13: «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.»

Det er lett å bli hovmodig og føle seg selvsikker når man har stått i en kamp. Så kommer Satan og spenner bein når vi minst venter det. Det er min trang å være rustet.
Det betyr at jeg bruker tiden min og tankene mine på Guds ord, at jeg gir mitt liv til Gud. Det er det som er å ruste seg mot Satan.

Alltid ydmyk
Det er godt med stille stunder, å høre hva Herren vil tale til oss, tenke over hva vi har gjort galt, og se hvilke saker vi kan gjøre opp i og lignende
Jeg har mange ganger fått kjenne dommen over ting jeg har gjort galt. Det store er å reise seg når en faller. Det er så lett å komme inn i overfladiskhet, å ikke bry seg. Når en begynner å ikke bry seg, tillater en det ene og det andre.
Må Gud hjelpe meg å alltid bli bevart i ydmykhet, så jeg kan få nåde.

Er du lei av synden?
Vi hørte til å begynne med på møtet om engelen som hadde det glade budskapet for hyrdene på marken – alle som tok imot. Tenk at det er en slik frelser som kan hjelpe oss ut av elendigheten.

Tenk at Jesus var villig til å la seg sende, for syndens skyld – alle våre nederlag. Vi har sittet fast, og sitter kanskje fast, i irritasjon f. eks. Ungdommens lyster, det jordiske, kan være et problem. Skulle ikke dette være et gledens budskap? Jo, for alle som er lei av synden. Som er lei av at alt skal dreie seg om en selv.

Alle de kom Jesus som en forløser for.
1Joh 3:8: «Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.» Det er synd med overlegg, vi sier ja i fristelsens stund.

Det var ikke mulig, selv for gudfryktige mennesker i den gamle pakt, å komme til ende med djevelens gjerninger. Derfor sendte Gud sin Sønn for syndens skyld til alle som hadde nød over nederlagene, slik at vi kan komme til ende med djevelens gjerninger. Da blir det en virkelig glede, når det begynner å fungere i livet.

Er ikke det en herlig tanke? Den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden. Må Gud hjelpe enhver av oss at det blir mer nytt enn noen gang. Jesus står klar til å hjelpe.

Vandre i Ånden!
Det finnes et evangelium for dem som står i kampen og har sorg over sin egen synd. Det gjelder å få en nød etter Kristi liv, etter hans måte å være mot menneskene på. Det står at Gud er god mot de utakknemlige og onde. Det bør gi oss en hunger etter å få del av det samme, og en sorg over at jeg ikke får del i den samme takknemligheten i dagliglivet.

Gal 5:16: «Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.»
Vandrer vi i Ånden, får vi seier over synden. I Ånden er du i Guds vilje med ditt liv.

Det må et hat til mot de selviske ambisjonene, mot all misunnelse som reiser seg. Så må jeg gi de dommene medhold. Så må jeg elske lyset og elske Guds lover og bud.

Gal 5:17-18, 25-26: «For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. 18 Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.
26 Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! 26 La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.»

Jeg prise Gud for at han har gitt meg et hat til å søke tom ære. Et hat til å ville være en kjekkas og ta seg ut. Der får man se mer og mer, og Gud er nådig mot oss, så vi ser bare litt foran oss. Tenk hvilken nåde å ha lys i livet, så vi kan smake seieren. Det gir oss trøst. Amen.

Ikke fryktens ånd
Vi hørte om å få en kjærlighet til Kristus. Det er noe helt annet enn å frykte.
Når det skjer noe drastisk i verden, kan kirkene bli fulle. Hva driver da? Det er en frykt for å bli stående utenfor.

1Joh 4:18-19: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 19 Vi elsker fordi han elsket oss først.»
Jesus har tatt seg av oss som en stor steinblokk og vil gjøre et kunstverk ut av oss. Som fortapte mennesker kom Jesus til jorda og gikk i døden for deg og for meg. Kan du og jeg se oss som fortapte syndere, uten håp i oss selv? Da er Jesus død for deg. Han vil ta seg av deg. Han vil gjøre sitt verk i livet ditt. Det er budskapet.

Vi har ikke fått fryktens ånd og trelldommens ånd, men barnekårets ånd [Rom 8:15]. Da er vi ikke opptatt med det vi må gi avkall på, men av at en dag skal vi hjem til Jesus Kristus, han som gav sitt liv for oss. Det er litt av et budskap, ungdom. Tenk å streve livet av seg her på jorda for en høy stilling, for mye penger, en vakker kone, det ene og det andre. Det eneste som teller er hvor vi skal tilbringe evigheten når vi avslutter vårt liv. Vi har mulighet til å arve hele himlenes rike.

1Joh 4:17: «I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden.» Det er veldig sterke ord. Men da må vi være i Kristus.

Grip tilbudet!
Det vi har hørt i dag, er et godt tilbud til oss. Vi bøyer oss og ber til Gud, de som har trang til det. Grip det tilbudet. Grip det evige liv, står det. Det er å si ja til ham. Få fred med ham.

Frihet fra vår menneskelige natur
Første møte mandag 31. desember 2001 kl. 12.00.
Fra dette møtet er gjengitt 12 innlegg.

Likedannes med Kristus
Jeg er av hjertet takknemlig for at vi kan få lov til å være sammen og bli oppbygget og styrket sammen til å leve livet.

Det var noen veldige vers som ble lest i går om å bli iført Guds fulle rustning. Det var for at vi skulle kunne klare å stå på den onde dag. Guds fulle rustning skulle være en beskyttelse.

Den onde dag er vel når vi blir fristet og gir etter for fristelsen. Denne brynjen, dette skjoldet kunne ikke dekke meg. Da må vi stille oss et spørsmål: Er jeg virkelig iført Guds fulle rustning?

Våre sko skulle være villighet til å forkynne fredens evangelium. Det er også en av de tingene som Guds fulle rustning skulle sette oss i stand til. Men vi kan jo si at først og fremst skal vi selv bli bevart, holdt rene fra denne verden.
Har vi sittet her på møtet i mange år, og stadig blir dømt av det som tales, er det et spørsmål om vi ikke har gitt etter for vårt begjær og vår lyst. Vi må spørre oss: Er jeg virkelig ikledt Guds fulle rustning, så jeg kan seire over kjødet?

Vi kan gjøre mye som stjeler kraften, slik at vi mangler glede, takknemlighet osv. Det kan være forfengelighet, hissighet osv. som stadig plager. Tenk om vi kunne iføre oss Guds fulle rustning, så vi kunne stå imot alle anslag fra vår natur og bli bevart rene.

I Guds ord kan vi finne en veldig oppbyggelse. Vi kan bli fri fra all påvirkning og utslag fra vår natur. Vi kan bli holdt fra påvirkning fra vår neste. Det er en veldig nåde at vi kan høre Guds ord og bli oppbygget så vi kan komme til et liv i harmoni med Gud, så det ikke er noe som stenger mellom ham og meg.
Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Tenk om vi alltid kunne leve i denne atmosfæren, og ikke være under fordømmelsen. Mange av oss har hørt Guds ord i mange år. Må det gjøre langt større inntrykk, så jeg alltid kan være uten fordømmelse.

V. 2: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» Tenk for en forskjell mellom å leve under Livets Ånds lov og under syndens og dødens lov. Det har vi mulighet for ved å stride troens gode strid. Når vi fristes, gjelder det å stå fast og ikke gi etter for fristelsen.
Mange av oss har hørt disse versene mange ganger. V. 5: «For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.» Tenk om vi alltid lar oss lede av Ånden, så vi kan tjene Gud som vi leser i vers 6: «For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.»

Når vi lever i liv og fred, har vi god samvittighet. Vi har holdt oss nær til ham.
V. 7: «Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.» Vi kan få kraft til å si nei til alt fra vår natur.
V. 10: «Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.» Guds rettferdighet er at vi skal helliggjøres, leve rent. Vi skal ha all vår lyst i ham. Det er hans plan for oss.

V. 11: «Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.» Det er et veldig kall som vi har. Vi skal få del i det som Jesus fikk del i: Oppstandelsens kraft. Vi skal gå over fra døden til livet, vende oss bort fra det onde og leve i det som er godt.
Vi har kanskje altfor ofte vendt blikket innover og sett vår fattigdom og elendighet. Vi ser skrøpelighet, fattigdom og mangler. Men med Guds Ånd i vårt indre kan vi tro på hans ord, at han skal forvandle dette dødelige legeme, levendegjøre det ved hans Ånd. Vi har nok ikke dette håpet levende nok i oss.

Må Gud gi oss nåde at vi virkelig forstår alvoret og blir ferdig med det som hører det gamle mennesket til. Det er lett å si noe dårlig om sin bror. Når vi gjør det, har vi det ikke godt. Vi leser om han som sår tistler [Matt 13:25ff]. Vi må ikke gjøre det samme.

Gud ønsker at vi skal frelses fra vår natur og alt som bor i oss, så vi får en ny natur.

Gud vil danne oss, likedanne oss med Jesus. Det er noe veldig. Må Gud gi nåde til virkelig å leve i dette, så jeg ikke gir inntrykk av at det står bedre til en det er.

Jeg må ikke ønske å skjule noe av det jeg har gjort feil, men kunne be om tilgivelse når det er noe. Det skaper åpne linjer. Det nytter ikke å ha rett hvis jeg sier noe ondt som jeg ikke burde ha sagt.

Må Gud hjelpe oss i det nye året at vi gir oss hen til ham og lar oss lede av ham, så Gud kan velsigne våre samvær. Det er min trøst og mitt håp at han kan være iblant oss når vi er samlet, at det ikke er sympati og antipati og friksjon på våre samvær. Vi må være åpne og gode mot hverandre. Jeg ber om at jeg ikke må være en hindring for at Guds Ånd kan virke.

Fienden utenfor vår leir
Vi har hørt om Guds fulle rustning. Det er jo Guds godhets anbefaling til oss, ikke for at han skal plage oss og gjøre det vanskelig å bevege seg. Det var vanskeligere å bevege seg med en rustning. Men når pilene kom, var det mye klokere å ha en rustning enn å stå i badebukse.

Slik er det i det åndelige også. Det er Guds godhet som gjør at vi får slike formaninger. Vi har ikke med noen dumming å gjøre, men med djevelens listige angrep. Han er så klok. Han kjenner våre svake sider så godt. I den falne naturen er han virkelig kjent.

Uten rustningen er det en stor overmakt. Det nytter ikke å tro på Gud og kalle seg kristen hvis man ikke har rustningen. Vi må erkjenne at vi er stakkarer som ikke kan noe i oss selv.

Vi kan gjemme på fiendens piler. Men det må vi ikke gjøre. Fienden må være utenfor vår leir. Det er viktig at hjertet er helt med Gud. Det er da vi kan få hjelp mot synden. Ellers blir det kaos og ikke seier. Men med et rent hjerte, som er helt med ham, kan man ikle seg Guds fulle rustning. Da må det lykkes.
Jeg har jo hørt denne teksten mange ganger gjennom årene. Jeg har ofte følt meg liten i forhold til de kravene Paulus nevner: Alltid i bønn, årvåken. Hvorfor? Som menneske er jeg så svak. Det gjelder å være lydig, og så erkjenne og erkjenne og erkjenne sin svakhet.

Når barna blir litt store, vil de klare seg selv. Det er en naturlig utvikling. Men det nytter ikke i det åndelige. Alt kommer ved Gud og av Guds nåde.
Ef 1:18-20: «og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. 20 Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen». Dette må ta tak i våre hjerter. Det er et budskap til utfrielse. Det er for det nye år, for oss selv.
Det ene året går etter hverandre. Det er en overvettes makt som er til rådighet for den som tror. Uten en levende tro blir det aldri noen virkelighet.

Så kommer man med nyttårsfortsetter: Mindre hissig, mindre bitter, mindre gjerrig osv. Men synden må avlegges. Det skal ikke være noen forbedring. Vi skal tro på hans overvettes store makt, så det blir gjort noe med selve synden som bor i kjødet. Måtte vi motta det så det blir virkelighet i våre liv, så det blir sannhet. Måtte julens budskap, påskens budskap og pinsens budskap være helårs for oss. For dem som ydmyker seg under Guds veldige hånd og trer inn i denne rustningen, blir det stadig nye muligheter. Hver dag med nye muligheter! Dette budskapet skal gjøre oss lykkelige og glade.
Jeg kjenner at budskapet i langt større grad burde gi lykke og glede, et budskap til frelse og forløsning.

Ef 2:1-10: «Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. 2 I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. 3 Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. 4 Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, 5 gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. 6 Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, 7 for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. 9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»

Det er et nådens evangelium for mennesker som tar imot Guds nåde i sannhet: Frihet fra synder, laster, vaner, natur osv. Da kan vi komme inn i et nytt liv, og slutte med uvillighet, vranghet og treghet. Det er ikke fra himmelen. Å, måtte Gud forbarme seg over oss, så vi kan være hans vitner og forkynne hans dyder – Jesu liv. Det gjør vi først og fremst hjemme, på arbeidsplassen, i skolegården og hvor det måtte være, og dernest på møtene. Lovet være Gud for budskapet. Må vi være slike som kan misjonere med våre liv og med våre ord.

Ikke undervurder Gud!
Vi har alle en motstander som inderlig vel vet hvor vi har våre svake punkter. Ham må vi ikke undervurdere. Men vi skal heller ikke undervurdere Gud.
I går ble det nevnt om Josafat og Akab som dro i strid sammen. Josafat var gudfryktig, Akab var ugdelig. Må Gud hjelpe oss til ikke å blande sammen gudsfrykt og ugudelighet.

1Kong 22:29-30: «Så drog Israels konge og Judas konge Josafat opp til Ramot i Gilead. 30 Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær! Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden.» Vi må ikke ha noen forkledning, men Guds fulle rustning i sannhet.

V. 31-34: «Men kongen i Syria hadde befalt sine trettito høvedsmenn for stridsvognene: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge. 32 Da nå høvedsmennene for stridsvognene så Josafat, sa de: Dette er sikkert Israels konge. Og de vendte seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josafat i et høyt rop. 33 Og da høvedsmennene for stridsvognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham igjen. 34 Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til sin vognstyrer: Snu og før meg ut av hæren! Jeg er såret.» Der var det nok en glipp. Må vi ikke bare iføre oss frelsens hjelm uten brynje. Vi må være allsidig beskyttet. Vi har å gjøre med en motstander som ikke skyter på måfå. Han vet hva han er ute etter. Må Gud hjelpe oss å være veldig beskyttet. Vi kjenner våre svake punkter. – Vi må stride med blanke våpen, holde skjoldet uplettet. Det går an å ha en plett på skjoldet.

Jakob skriver f. eks. om en tro som er forenet med å gjøre forskjell på folk [Jak 2:1, 9]. Slike pletter skal det ikke være.
Ef 4:20: «Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne». Hvordan har jeg lært Kristus å kjenne?

V. 21-22: «så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus: 22 Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster.» Vi har høyder å tilta, komme opp på høyere grunn. V. 23-24: «Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.» Det er mange slags rettferdighet, bl. a. egenrettferdighet. Den har også sin rustning. Men den bruker man for å holde sannheten utenfor. Så godt det er å få sannheten inn i hjertets dyp. Sannhetens rettferdighet og hellighet, høres ikke det lystelig ut? V. 25: «Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer.»

Timoteus hadde en uskrømtet tro i et rent hjerte [1Tim ]. Men selv en slik mann trengte formaning: 2Tim 2:22: «Fly fra ungdommens lyster! … » Dette kan være en veldig glipe i rustningen. Dette kan være en del av manndomsårenes farer.

V. 22, resten: «…Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!»
På en måte skal vi ha fred med alle mennesker, på en annen måte ikke. Vår tid er så inluderende, alt skal godtas. Vi kan i alle fall beflitte oss på fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.

1Tim 6:11: «Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! …» Ovenfor står det om pengekjærhet. Det finnes det mye av i dag. Selv et Guds menneske trenger slike formaninger, en med rent hjerte og uskrømtet tror. V. 11-12: «…. Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. 12 Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til – du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!» Jeg kan gripe det som er innenfor rekkevidden av armen min, så sant jeg ikke er ufør. Men troen gjør oss ikke uføre.

Kjemp!
Jeg vil prise Gud inderlig for den troens kamp vi er kalt til å føre, slik vår Frelser Jesus Kristus førte en kamp. Vi har hørt om å bevares i vår livstid. Det er ikke mulig å bevares uten å utøve en kamp.

Jesus kjempet med høye skrik, tårer og nødrop [Heb 5:7]. Judas skriver om å bli bevart for Jesus Kristus, og videre om å stride for den tro som en gang er overgitt de hellige [Jud 3]. Vi har hørt om vår motstander. Han betegnes som en tyv som vil stjele. Han bryter seg inn der hvor man ikke har sikret seg.
Vi ser det også i det naturlige: Boliger og forretninger må sikres, bedre jo større farene er i det strøket.

Vår sjelefiende vil fravriste oss vår tro og vår forståelse. Må Gud gi oss nåde å stride troens gode strid, fullende løpet og bevare troen.

Jes 59:17: «Han kledde seg i rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode. Han kledde seg i hevnens klær og svøpte seg i nidkjærhet som i en kappe.» Dette er en profeti om Jesus. Det var vår forløper som gjorde dette. Hvor mye mer trenger ikke vi å få denne nidkjærhetens kappe lagt om oss? «Hevnens klær» svøpte han seg i. Da må man jo ha et hat til synden for å forstå at dette er nyttig og godt for at ikke synden skal dra av gårde med meg, så ikke alle disse åndsmaktene får innpass i mitt sitt. Jeg må få et hat til verden, til øynenes lyst, til forfengelighet, til æresyke, osv.

Nidkjærhet er et herlig ord, når den går ut over synden i kjødet og de fiendene som vil ødelegge alt som er lyst og herlig, edelt og godt. Bare på denne måten kan vi også bevares i kjærligheten, mens den blir kald hos de fleste [Matt 24:12]. Å, hvor mange mennesker som er kommet i forhold som har gjort at kjærligheten ble kald. Hendelser og øyeblikk har gjort at det onde fikk makt. Vi har fått veldig mange gode formaninger her for å kunne innrette oss slik at vi ikke blir forført og farer vill.

Det står om serafene at de hadde to vinger til å dekke sitt åsyn [Jes 6:2]. De hadde også to vinger til å beskytte sine føtter, og to til å fly med. De forstod at de måtte dekke seg. Det er en kunst. Hvis man ikke dekker seg, får æresyken makt, å sole seg i andres gunst. Men ved å dekke sitt åsyn, kan man ha forbindelse med Gud, pleie samfunnet med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er veldig mange formaninger i forskjellige retninger om å verne seg.

Menneskene forstår miljøvern. Men åndelige vern i livet sitt er den eneste måten for å gå klar fristelser og farer.
«Vi skal ikke ut av verden, men verden skal ut av vårt hjerte.» – Da må vi våke. Det finnes mange inntrengere, mange farer. Må Gud gi oss gudsfrykt.

Gjør motstand!
Vi møter mange ting i livet. Vi er på hver vårt hjemsted. Vi har med oss en bagasje. Alltid er det mange små hendelser, og noen store innimellom.

Matt 11:16-19: «Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater: 17 Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte! 18 For Johannes kom; han verken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt av en ond ånd! 19 Menneskesønnen kom, han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.» Menneskene så ikke at Jesus hadde noe til dem. Hva ser vi av det som skjer i vår omkrets? Kan vi se at det er her inne det skal skje? Det er lett å se manglene hos de andre.

V. 25: «På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige.» Går jeg for å være vis og forstandig? Eller er jeg en umyndig? Det er viktig hvordan vi ser forholdene og det som skjer rundt oss. Hvis det går litt trått på et møte, kan jeg se at det var jeg som skulle hatt noe å gi? Har vi en bagasje med gamle feil? Vi må be om nåde så rustningen kan være hel, så vi blir usårbare i strid.

Det er viktig å kunne gjøre motstand, være aktive, at ikke dager kommer og år går uten at det skjer noe inne i oss.

Det er et nytt bud!
Vi hører jo mye godt og har hørt det mange ganger før. Kanskje noen føler at det er den gamle leksa om igjen.

1Joh 2:7-8: «Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle bud er det ord som dere har hørt. 8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere. For mørket viker bort og det sanne lys skinner allerede.» Det er herlig når det blir et nytt bud selv om vi har hørt det mange ganger før. Det blir et nytt bud når det skal være sant i ham og i oss. Vi har hørt mye om å fly fra pengekjærhet, ungdommens lyster og mye annet. Når det blir sant, er det et nytt bud for oss.

De som står oss nær, våre søsken f. eks., kan merke om det er sant at vi holder fred. Ektefellene kan merke at vi er saktmodige. Det merkes om det er sant eller gammelt preik. Det skal være levende, aktuelt og fungere i praksis i hjem, menighet og ellers i livet.

Min vilje er fienden
Det kom fram i går om at en gjerne kan ville det ene og det andre. Men formaningen er: Skje din vilje, Gud.
Den største fienden er min egen vilje. Den kan den onde appellere til. Synden appellerer til min egen vilje.

Rom 8:38-39: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, 39 verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Guds kjærlighet til meg i Jesus Kristus kan ingen skille meg fra, så lenge jeg er overgitt til ham. Jeg har ingen bitterhet, ingen nag til noen, vil ikke noe ondt. Ubevisst synd kan ikke skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Jesus kan fullkomment frelse oss, for han lever og går i forbønn for oss [Heb 7:25].

Å kunne tro på hans kjærlighet og makt, bringer fred og hvile. Jeg er takknemlig til Jesus for den kjærligheten han vist meg og viser meg.
Dere unge kan fristes til både det ene og det andre. Jesus kan hjelpe dere når dere vil det gode. Når vi vil det gode, har vi all hjelp og Guds kjærlighet på vår side.

– Jeg er glad i deg!
Det vi sang i koret her nå om å være lykkelig, glad og vel tilfreds, med himmelens fred i hjertet. Jeg skulle ønske at jeg hadde det slik.
De siste dagene har min lille sønn nærmest gått inn for å knekke meg. Han har klart å terge faren sin skikkelig. Men det er håp så lenge det er liv.
Vi har hørt her om rustningen. Vi trenger den ikke minst for å stå imot det som kommer fra kjødet. Dette har Jesus tatt med seg på korset.
«Uten at dere blir som barn, kan dere ikke komme inn i himlenes rike» [Matt 18:3].
Min sønn sa, etter å ha fått mye skjenn: «Jeg er glad i deg.» Jeg tenkte: Ville jeg ha sagt noe til en som hadde skjent på meg stadig?

Hold ut!
Guds nåde har vært stor, og den vil jeg holde fast på.
Jesus sa: Kjærligheten skal bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, skal bli frelst [Matt 24:13]. Gud arbeider både for å bryte oss ned og bygge oss opp.

Syng deg til tro!
I Apg 16:22ff leser vi om Paulus og Silas som ble hudstrøket med mange slag og kastet i det innerste fangehullet. Der sang de lovsanger.
Dette hadde nok to sider: For det første sang de fordi de nok hadde det slik. Men for det andre sang de kanskje også for å styrke seg i troen, for enda mer å få det slik.
Det finnes sanger med mye tro i. F. eks. Løftene kan ikke svikte. Vi skal ikke bare synge slike sanger når vi føler at vi har det slik sangen sier. Vi skal synge dem for å få det slik sangen sier. Da blir den en bønn.

La oss oppmuntre hverandre!
Måtte Gud forbarme seg over oss i året som kommer så vi kan ha med oss mye varme i kofferten.

Må det bli mange bemerkninger som kan sette fart på den gode viljen, den gode trangen, som sier: Hold ut! La oss komme med oppmuntringer, puste ild i gløden hos hverandre. Mange varme ønsker som uttrykkes i ord, som kan løfte og bære. Gud velsigne oss. Vi er snart inne i et nytt år. La oss åpne hjertene våre for himlens ord.

I Mal 4:2 står det at rettferdighetens sol skal gå opp med legedom under sine vinger. Ikke noen «rettferdighetens pekefinger», for det gir ikke håp og oppglødning.

Det var trangt i hjertet hos korintierne [2Kor 6:12]. Paulus skrev at de skulle åpne sine hjerter, slik Paulus hadde det. Da skal sollyset varme, og varmen skal spre seg, først og fremst i vårt hjem.

Tjen med det gode!
Første møte mandag 31. desember 2001 kl. 15.30.
Fra dette møtet er gjengitt 16 innlegg.

Kristi legeme bygges
Det er nødvendig en gang imellom å se på livet litt «ovenfra». I det daglige kan man lett glemme målet og hva man er kalt til. Det står om å få et himmelsk syn [Apg 26:19].

Vi er samlet om å bygge Guds menneske, fra å være kjødelig og sjelisk og til å bli åndelig. Når den enkelte kommer inn her, er det ikke den og den personen, men noen som er utvalgte av vår himmelske far til å få del i det høye kall. Slik må vi se på hverandre.

Ef 4:7-13: «Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. 8 Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, han gav menneskene gaver. 9 Men dette: Han fór opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? 10 Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt. 11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, 13 inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde».

Jeg for min del vil takke Gud inderlig for kallet til å bli oppbygget som et lem på hans legeme, og få et plass sammen med andre som har det samme kallet. Gud har gitt oss ulike tjenester. Det er nedlagt i den enkelte personen, og som Den Hellige Ånd arbeider på den enkelte personen. Det kommer fram til felles gavn. Den enkelte må føle ansvar for å bygge dette Guds menneske, formet og dannet etter Kristi billede. Her får jeg være med, og har også fått en oppgave til å være med og hjelpe de andre.

Det som virker godt på de andre, skal vi legge vekt på å tjene med når vi kommer sammen.

Godt å tilhøre Jesus
Jeg ønsker å formidle at det er godt å tilhøre Jesus.
Det ble nevnt at rettferdighetens sol skal oppgå med legedom under sine vinger [Mal 4:2]. Det har vært fantastisk for meg. Der har jeg funnet hvile og fred. Der ønsker jeg å være.
Det står i en salme om å ha funnet ly under hans vinger [Salme 91:4], å være dekket av Jesu blod.

Det står ikke mye om Enok, med det står: Han vandret med Gud, og Gud tok ham til seg [1Mos 5: 24].
Han kaller på oss ved navn [Joh 10:3]. Han kjenner oss. Han har talt hvert hår på vårt hode [Matt 10:30].

Han elsket oss før verdens grunnvoll ble lagt [Ef 1:4]. Da han var verksmester hos Gud, stod hans lyst til menneskenes barn [Ordspr 8:31].
Å oppleve Guds kjærlighet er den største kraft i våre liv. Joh 3:16: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Det er stort.

Det ble godt for meg det som ble lest fra Salme 19 i går. Jeg vil leve i lyset, og bekjenne mine feiltrinn. Det gjelder å være rask til å be om tilgivelse, å lære av sine feiltrinn og se sine svakheter, bekjenne det for seg selv, for Gud og eventuelt for mennesker.

Det er kraft i Jesu blod, i Den Hellige Ånd, til å få hjelp og styrke til å vandre videre med Jesus.
Må Gud velsigne dere alle sammen. Det er godt å være her og se dere også.

Det gode skal komme frem!
Det gode skal komme ut når kone og barn dunker borti meg.

Håp for oss!
Jeg var sammen med en som sa at jeg var blitt forandret mens han hadde kjent meg. Jeg så at han også var blitt forandret, og sa det til ham. «Tusen takk,» sa han, «da er det jo håp for oss begge.»

Kristus har forbarmet seg
Jeg vil også takke og prise Gud av hele mitt hjerte for det jeg har hørt. Det er hele min trang å være ren av hjertet.
Vi hørte om å gjøre tingene med det samme. Det er lett når man har gjort noe dumt, å ikke si «unnskyld» eller «tilgi meg» med det samme, og så blir det ikke gjort. Men det er mitt håp og min tro til Gud at også det vil han virke i meg, både å ville og å utrette.

1Kor 1:5-6: «For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, 6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere». Det må jeg søke: Kristus, vitnesbyrdet om ham, hvem han er. Han skal gjøre min rustning full og hel. Hans fylde i meg gjør meg i stand til å stå på den onde dag.

V. 23-31: «men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. 24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. 26 Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. 27 Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – 29 for at intet kjød skal rose seg for Gud. 30 For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!»

Jeg vil prise Gud for det som står skrevet her. Jeg har ingenting å rose meg over uten det at Kristus har forbarmet seg over meg.

Be om tilgivelse!
Det har vært to gode dager her nå. Maria gjemte ordene i hjertet og grunnet på dem. Det kan vi også gjøre. Vi kan grunne på det vi har hørt. Vi kan f. eks. ta fram dette med brynje og skjold igjen.

En av de hardeste pilene han sender ut, er at når vi blir dømt for noe, har en så lett for å ta imot piler fra Satan, og gå i mismot. Men det er jo ikke det vi er kalt til. Når Gud viser hva som mangler, kan vi takke Gud for at vi er kalt til å bli løst fra dette.

Men det er fint å skynde seg å be om tilgivelse, for Gud og for mennesker.
Må vi fordype oss mer og mer i dette. Må vi mer og mer våke og be så vi ikke faller i fristelser, så vi står imot disse harde åndene som er i verden i dag.
Ef 3:18-21: «for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, 19 og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde. 20 Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss – 21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.» Lovet være Gud for Skriftens ord.

Gjør opp status!
Et firma i Oslo hadde somlet bort 747 millioner kroner. De fikk tak i en fra utlandet til å hjelpe. Når vi finner at vi har sølt bort tid, penger og krefter, må vi gå til Jesus og få hjelp til å gjøre opp status.
Vi har fått et kongebud at det er mulig å vende om.

Rens deg selv!
Gud taler til mitt hjerte der hjemme.
1Kor 1:10: «Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.»
Rens deg selv, så blir alle de andre så herlige.

Løfte om seier
Vi hørte i sangen: «Kom, vis oss de løfter du gav.» Uten løftene hadde det vært håpløst. Men det er løfter om at det skal bli seier i Jesu seier.
Har vi fått noe godt fra Gud, må vi dele med andre.

Vi hørte at vi ikke må bli smittet av det som kommer fra vår neste. Når jeg blir smittet, blir det jo mye verre. Vi må holde oss usmittet av alt vi har kontakt med som ikke er godt.

Jeg leste et sted om å møte et menneske i nuet. Når vi møter et menneske, kan vi ha med oss hele fortiden og kanskje en tenkt framtid, og så blir det en dom i møtet. Men tenk å møte hverandre her og nå.

Utnytt øyeblikket!
Det er ca. 7 timer igjen av 2001. Da blir det naturlig å dvele ved tiden, det viktigste vi har. Tiden går, for mange går den fort. Men tiden kommer også. Innimellom der er det et øyeblikk, og der befinner jeg meg. Det er viktig å være bevisst for å få utnyttet det øyeblikket.
Vi skal gå framover på veien med Jesus.

Satan vil gjerne få oss inn i stillstand. Han får oss kanskje ikke bort fra troen. Men kan han få oss fornøyd med oss selv og slik vi har det, har han vunnet en seier.
«Søk ikke å bli vellykket, søk å bli et verdifullt menneske.»

Frelsesfryd
Jeg er glad for å være frelst. Jeg har frelsesfryd. Selv om jeg er syk en sjelden gang, regner jeg meg som et friskt menneske. Slik skal normalen være frelsesfryd.

Gud er sterk. Han er mektig: Neh 9:10: «Du gjorde tegn og undergjerninger med Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for du visste hvor skammelig egypterne hadde behandlet dem. Du vant deg et stort navn, og det har du den dag i dag.»

Det står om Guds vitnesbyrd. Det er det Gud sier om seg selv. Han kaller seg «jeg er» [2Mos 3:14]. Alle hans løfter er sanne.

Neh 8:8-11: «Og de leste opp stykke for stykke av boken, av Guds lov, og de tolket den så folket skjønte det som ble lest. 9 Og stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er helliget Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Så sa han til dem: Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke! 11 Og levittene bad folket holde seg rolig og sa: Vær stille, for dagen er hellig. Sørg ikke!»

Paulus skriver at sorg til omvendelse er god ting [2Kor 7:10]. Men sorgen er ikke målet. Den skal føre til glede, som kan bli vår styrke. Jeg ønsker at året som kommer kan bli fruktbringende for mitt åndelige liv.

Ikke sjalu
Et lite barn var «for liten til å være sjalu». Slik skal jo også vi ha det: For liten til å ta oss nær av noe, til å bli misunnelige osv.

Skatten i leirkar
2Kor 4:6: «For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.» Vi har hørt mye på dette stevnet som skal lyse fram i våre liv. V. 7: «Men vi har denne skatt i leirkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv.» Det er mange som vil prøve å framstille en skatt som viser for menneskene, ikke i leirkar. Så lager de seg en Jesus som er stor i menneskers øyne. Det ser vi jo i mange karismatiske forsamlinger, med show og verdslig inspirert musikk for å trekke til seg menneskene. Men det er ikke den skatten Bibelen snakker om.

Noen forsøker å framstille et flott leirkar. De kopierer det som andre gjør. Jeg ber om nåde til å leve for Gud og ikke for mennesker, at det må være ekte liv. Da gjelder det å søke Gud og hans vilje, så vi kan ha et liv som er skjult og som er for Gud, slik at den rike kraften blir av Gud og ikke av oss selv.

Gud er glad i oss!
Vi hørte om en liten gutt som sa: «Jeg er glad i deg.» Det gjør et voldsomt inntrykk. Kanskje noen tror at det er noe i veien med oss når vi sier noe slikt.
Jeg hørte om en som holdt tale i sølvbryllupet sitt. Kona avbryter: «Er jeg glad i meg ennå?» «Ja, det sa jeg på bryllupsdagen, og jeg har ikke sagt noe annet, så det står jeg ennå ved.» Er det slik vi har det?

«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» [Joh 1:11] Men så sitter vi her og har tatt imot ham. Joh 1:12: «Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»

Så kjenner vi tukt og refselse. Så møter vi fra Gud: Jeg er glad i deg.
Året som gikk har vært en stor nåde fra Gud. Det Gud har lagt inn i mitt hjerte. Av hans fylde har jeg fått, og det er nåde over nåde. Og så ser vi fram med stor frimodighet, på tross av slik verden ser ut. Men Gud har lovet å stå oss bi «alle dager inntil verdens ende», så lenge vi lever. «Jeg er glad i deg, vennen min,» sier Gud til oss.
Si det litt oftere til kona.

Dere skal elske hverandre!
Jeg må enda en gang uttrykke min takknemlighet. Jeg vil bare kort lese et ord: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» (Joh 13:34).
Når jeg møter en annen kristen, er det lett å være skeptisk. Men jeg vil regne dem som kristne til det motsatte er bevist.

Jeg vil spre glede!
Jeg vil også takke Gud for det jeg hørte i dag og for hans ord, og for all hans kjærlighet gjennom årene. Min egen vilje er også min største kamp.
Luk 12:32-33: «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket. 33 Selg det dere eier, og gi det som almisser! Gjør dere pengepunger som ikke eldes, skaff dere en uforgjengelig skatt i himmelen, der hvor ingen tyv kommer til, og møll ikke tærer.» Det jeg har å selge, er min egen vilje. Det er bare ved Guds hellige Ånd jeg kan bli kvitt det. Jeg ønsker å bli mer og mer fylt med Den Hellige Ånd.
Når andre viser godhet, blir vi glade selv. Det vil jeg også arbeide med hjemme: Å spre glede.

Jeg vil elske Kristus igjen
Jeg takker for at jeg får sitte under Ordets forkynnelse.
Rom 9:16: «Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.» V. 11-12: «Og da de ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt – for at Guds råd etter hans utvelgelse skulle stå fast, 12 ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller – da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.» Ved disse ordene får jeg nytt mot. Jeg har ikke gjort det så godt som jeg burde. Men han vil vise meg barmhjertighet i det nye året. Jeg vil elske ham igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s