Guds ord – det åndelige våpen

Av Tor Myrland.

«Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot maktene og myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt» (Ef.6,11-13).

I versene heretter skildres de enkelte delene i Guds fulle rustning. Den må være komplett for at man skal kunne gjøre motstand på den onde dag, og bli stående etter å ha overvunnet alt. Men blant de ulike delene, er det bare ett våpen. Det er Åndens sverd, som er Guds ord.

I Matt. 4, 1 – 11 kan vi lese om hvordan Jesus brukte dette våpenet. Djevelen gikk til angrep på ham da han var svak etter å ha fastet i 40 døgn. Han prøvde seg først med å si: «Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli brød!» Men Jesus hadde brukt tid på å lære å kjenne Guds ord, og dermed kunne Åndens sverd være virksomt i ham ved å minne ham i samme stund om hva han skulle si: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn».

Da djevelen så den enorme kraft i dette våpenet, prøvde han å bruke Bibelen på sin egen måte, men slik at det likevel ikke skulle høres galt ut: «Da tok djevelen ham med med seg til den hellige stad og stilte ham på templets tinde. Og han sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein».

Men Jesus var fylt av Guds ord – han var selv Ordet som tok bolig blant oss. Derfor lot han seg ikke lure av djevelens bedrag, men svarte: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren, din Gud».

«Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.»

Djevelen ville altså prøve å lokke Jesus til å ta imot jordisk makt, ære og luksus ved å bøye kne for denne verdens gud. Men han visste ikke det Jesus siden sa, – at det var hans mat å gjøre Hans vilje som hadde sendt ham, og å fullføre hans gjerning (Joh.4,34). For ham var dette altså et grunnleggende behov, som måtte bli dekket – fordi kjærligheten til Gud og til oss tvang ham.

Derfor svarte Jesus: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.»

Åndskampen er som fekting, og de ulike skriftsteder er som forskjellige teknikker for å parere vår motstanders listige angrep. I Bibelen finner vi hjelp på alle livets områder. Ånden leder oss til å finne det rette skriftstedet for det angrepet vi står overfor. Det kan for eksempel være: «Be uten opphold!» (2.Tess.5,17). «Frykt ikke, for jeg er med deg!» (Jes.41,10), eller: «Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet.» (Rom.8,12).

Men uansett hvilket forhold det er vi trenger hjelp i, kan Ånden minne oss om hvilken «teknikk» vi skal bruke, minne oss om de ord som Jesus og apostlene har talt. Det er jo umulig å bli minnet om noe man ikke kjenner til. Hvis vi ikke jevnlig bruker tid på Guds ord står vi uten, eller med dårlige vedlikeholdte, våpen – noe som ikke duger i kampen mot synden. Et Åndens sverd som har blitt sløvet på grunn av vår slapphet, har ingen mulighet til å kløve mellom sjel og ånd, ledd og marg, og dømme hjertets tanker og råd (Hebr.4,12).

Derfor er Bibel-lesning livsnødvendig. – For at Guds ord skal bli et levende og virksomt og sylskarpt våpen i kampen mot synden, den vi har i vårt eget kjød.

Første gang publisert i nr. 7/2001.